KATE PIERSON OG KONA HENNES MONICA COLEMAN TILBRINGER TID SAMMEN
"Jeg har vært i fase 1 siden mars," sa Kate Pierson, et originalt medlem av det uforlignelige new-wave-bandet B-52's, som har drevet Kate's Lazy Meadow, en rustikk, funky ferie i Mount Tremper, New York, med hennes kone, Monica Coleman, en kunstner, siden 2004. (De har også en søstereiendom i Landers, California)
"Vi tok dette veldig seriøst," sa Pierson om pandemien. «Jeg har ikke vært i en butikk, jeg har ikke gått og handlet klær, noe jeg elsker å gjøre. Nå er det 'Hva bringer FedEx? Å, det er et nytt verktøy.'
Ms. Pierson, 72, og Ms. Coleman, 55, møttes i 2002 på en musikalsk begivenhet i Woodstock. Et år senere var de et par, og giftet seg i 2015 på Hawaii. De bor for tiden sammen med sine to tyske hyrder, Athena og Loki, i et hjem med tre soverom, kalt "Mountain Abbey" av Ms. Coleman, omtrent 20 minutter fra eiendommen deres, som igjen er åpen for virksomhet - men på halv- kapasitet og kun i helgene.
Monica Coleman: Vi våkner med sola og må ha kaffe. Vi har nettopp fått en Jura-maskin, som lager alle slags kaffe. Vi sitter på verandaen iført kimonoer som Kate fikk da hun gjorde en omvisning i Japan, drikker kaffen vår og har et forretningsmøte om hva vi skal gjøre i dag. Kate Pierson: Hvis solen ikke vekker oss, klapper Loke en av oss på hodet med labben. Hvis jeg er oppe før Monica tar jeg med meg kikkerten og fugletitten på verandaen.
MC: Fra 9 til 10 tar vi med hundene på tur. Det er den samme turen hver dag. Vi kan søke etter sopp, som jeg legger til en omelett til frokost. KP: Vi kan se noen bjørner eller hjort. Jeg synger veldig høyt for å jage dem vekk. Jeg ringer fugler og noen Yoko Ono roper.
MC: Vi er begge tvangsgartnere. Det er den eneste gangen vi noen gang har en uenighet. Vi dyrker tomater, squash, agurk, grønnkål og mangold. Vi lager syltetøy og kan tomater. Kate har et stort blomsterbed. Jeg er den bedre gartneren, men jeg lot henne tro at hun er den bedre. KP: Vi hager flere ganger om dagen. Det er veldig beroligende. Det er ugressterapi. Noen ganger begynner vi å luke i badekåpene og da kan vi ikke stoppe.
Kate: Under tidlig Covid gikk vi begge opp i vekt, så vi faster periodisk. Vennen vår gikk ned 12 pund da vi gjorde det, så vi kan bare spise fra 11 til 7. I det øyeblikket vi henter hundene hjem er vi så glade fordi den er 11, så vi kan spise! Jeg har plukket blåbær og bringebær fra hagen, så det hører med til frokosten vår. Vi slår på WAMC, som er vår lokale NPR-stasjon.
MC: Mens Kate gjør band-e-poster eller arrangerer intervjuer – hun har gjort nettopptredener – setter jeg meg på datamaskinen. Jeg forvalter begge eiendommene. Den neste timen leser jeg forretningse-poster. Jeg er litt paranoid, så jeg har kameraer overalt på eiendommen. Jeg ser bjørner snu søppelkassene. Jeg ser hvem som kommer inn. Jeg er som giganten Oz.
MC: Da Covid kom, stengte vi i noen måneder, og for første gang likte vi virkelig å ha eiendommen. Jeg hadde aldri vært i boblebadet. Det har alltid vært jobb for meg. Jeg ble forelsket i eiendommen igjen. I mai gikk vi til halv kapasitet og leier annethvert rom fredag til søndag. Deretter steriliserer vi i tre dager og bytter rom. Vi ber alle om å bruke masker. Nøkler er i dørene. Folk kan ikke vente med å leie akkurat nå. Og alle er så takknemlige.
Mens Monica jobber, kjører jeg i min oransje jeep til studioet mitt, som pleide å være en låve som vi bygde om. Det er bare fem minutter unna. Det er en flott, fargerik helligdom fylt med B-52s minner. Jeg har turnert i over 40 år. Jeg savner bandet. Vi holder en teksttråd i gang. Fred sender alltid veldig morsomme ting. Jeg jobber med et andre soloalbum; alt er skrevet. Jeg lærer Logic Pro X, som er et opptaksprogram. Det har vært flott å lære noe helt nytt.
MC: Klokken 1 hopper jeg inn i lastebilen min og sjekker ut rommene og eiendommen. Jeg skal kaste inn en fiskestang og prøve å få litt ørretfiske inn ved bekken. Hvis jeg fanger noe, får vi det til middag. Så handler jeg mat. Jeg er hjemme klokken 4, så jeg kan ta en Yin yogatime i to timer. Du holder positurer i fem minutter til kroppen frigjør giftstoffer og du tilfører hydrering til fascia-systemet.
KP: Mens hun gjør yoga, spiller jeg gitar, og annenhver søndag har jeg en Fictionary Zoom med fem venner. Noen plukker ut et ord og alle lager en definisjon; en er ekte. Så leser én person alle definisjonene og du prøver å velge den virkelige. Det er veldig vanskelig, og alle er veldig flinke til å gjøre dette. Det har vært flott å koble sammen og se ansiktene deres. En andre runde med hundene skjer rundt 5:30. Jeg kaster tallerkenen, ser dem jage kaniner og leker apport med dem i 20 minutter.
MC: Jeg lager middag. Vi må slutte å spise klokken 7. Kate vil ha tilberedt noe fra maten plukket fra hagen vår mens jeg gjorde yoga. Vi lager stadig ting som flatbrød og salsa. Vi sitter ute eller så ser vi på nyhetene og blir forferdet.
MC: Ved 8-tiden sitter vi og ser på en serie. Jeg liker å binge watch. Jeg kunne se 12 episoder på rad. Kate gjør ikke det. To er hennes maks før hun sier: «La oss lagre det til i morgen.» Jeg liker sci-fi. Vi liker begge Masterpiece Theatre. Så ser vi på Rachel Maddow, som vi har DVR'd gjennom hele uken. Vi snakker om hvordan en liten gullkjede rundt halsen hennes ville se så fin ut på Rachel, eller noen små bøyleøreringer. Hvis hun har på seg en fløyelsjakke, sier vi: «Å, noe viktig må skje.» KP: Vi elsker Rachel. Hun får meg til å føle at noen ser ting slik jeg gjør. Jeg elsker å se musikalske dokumentarer — «Laurel Canyon» var så bra; Monica gjør det ikke. Jeg liker ikke skrekk, biljakt eller thrillere. Vi elsker begge historiske dramaer og alt engelsk. Vi elsker «The Crown» og «The Queen» og Jane Austen.
MC: Klokken 10 går vi i badestampens tidsmaskin i 30 minutter. Vi skruer den opp til 104 grader, får den terapeutiske japanske varme dukken og snakker om dagen vår. Loke løper rundt og bjeffer som Cujo. Kate ser på stjernene og månen og tar 100 bilder, som jeg må slette på telefonen hennes fordi hun brukte opp alle plass. Klokken 11 er vi i seng. Jeg skal lese noe fryktelig sci-fi så jeg kan desensibilisere. Kate leser en litterær bok og sovner etter ett avsnitt fordi det er så kjedelig. KP: «Wolf Hall» er som en sovemedisin.
Legg igjen en kommentar